Kanotur til Sætervatnet i Sjunkhatten nasjonalpark

I starten av juli 2017 hadde vi lyst til å padle inn til Sætervannet i Sjunkhatten nasjonalpark med Ally-kanoen vår som en trening til senere turer i sommer. Det har vært en sen vår i år, så oppe i fridalen har ikke sommeren kommet så veldig langt.

Multeblomstene blomstrer enda så det sier jo litt om hvor sen våren var. Det er den 7 juli 2017

Vi monterte kano ved siden av røde-korshytta nede på parkeringsplassen og bar den og alt utstyret vi hadde med oss ned til broen som går over elva der skiløypa går på vinteren.

Her sjøsatte vi kano, lastet inn våre 3 Bordercollier samt en Shelty som vi passet denne helga. Vi regner oss fortsatt som ganske ferske i faget kanopadling, så dette skulle bli en ny opplevelse for oss med både padling i elv, bæring mellom vann og noe vi har prøvd før med padling i vann.

Fra broa hvor vi sjøsatte kanoen fulgte vi Nordelva over Nordelvbukta  og kom rimelig raskt inn i et bredt siv-belte. Her valgte vi å holde til høyre på tur oppover, noe som var feil. I sivet satt det selvsagt 1 milliard småfluer som alle lettet i det vi kom glidende. Vi bestemte oss raskt for at på tur ned igjen skulle vi følge andre siden av vannet der hvor det var mer åpent.

Vi fulgte elva så langt vi kom, nesten til Mølnfossen. Her tok vi opp

kanoen og startet å dra denne over myra mot Hømmervatnet. Fikk god hjelp til trekket av 2 ivrige BroderCollier som hadde Trollsele og nesten dro kanoen alene opp bakkene.

Vel oppe på Hømmervantnet satte vi kursen for gapahuken som ligger innerst ved Halsvasselva. Denne strekningen gikk veldig bra og vi brukte ikke mange minuttene over vatnet.

Så var det ut av kanoen igjen og vi måtte bære opp fossen til Halsvatnet. Her valgte vi å bære utstyret i 2 omganger da det er såpass ulendt at det var det letteste. Vi krysset også stien til Sætervatnet her slik at vi bandt hundene oppe ved Halsvatnet mens vi hentet kano på tur nr 2.

Det er ganske ulendt å komme seg ned til selve vatnet, så man må lete litt for å finne et bra sted å sjøsette farkosten igjen.

Vel nede på vannet valgte vi å padle forbi Djupvatnet da det så ut til å være ganske bratt fra dette og over til neste. Vi valgte derimot å padle to små tjern som ligger mellom de to vannene – Halsvatnet og Sætervannet.  Her er det passelig våt myr, så alle hundene så ut som myrmonstre i det vi var kommet til det siste vatnet, så vi var glade vi hadde mye vann rundt oss før vi skulle ha de inn i teltet på kvelden.

På selve sætervannet forflyttet vi oss gjennom Storsundet og til Storhomen. Været var fint og storholmen som ligger ganske langt inn på vannet var utrolig bra. Vi fant ut at det IKKE var hekkende fugl på øya så vi trengte ikke bry oss mye med båndtvang. Ikke var det noen andre mennesker der heller så hundene hadde et eldorado.

Fra Storholmen mot Sjunhattens kanskje mest karakteristiske fjell.

Vær obs på at statskog sitt fiskekort IKKE gjelder for hele denne øya, men bare deler av den. Se mer om dette på www.inatur.no

Vi opplevde også at det var lite mygg på øya. Dermed kunne vi ligge med åpent telt og hundene kunne komme å gå som de ville.

Anbefaler og ta med egen ved, da dette er nasjonalpark og det er lite død ved som har ramlet i bakken på denne øya. Det lille vi fant var heller ikke tørt.

Dag 2 navigerte vi oss tilbake til en bekk som går til Steinvatnet. På kartet (Norgeskart.no) står det at Steinvatnet er 2 meter lavere enn Sætervatnet, så vi antok at det var her Sætervatnet hadde sitt utløp og vi kunne dermed padle hele turen til dette Steinvatnet. Det stemmer ikke. Bekken fra Steinvatnet renner motsatt vei.

Uansett dro vi kanoen de få metrene etter at det ble stopp i padlingen.

Steinvatnet er vatnet du krysser i det du kommer opp til Sætervatnet på ski på vinteren, der hvor den oppkjørte løypa stort sett slutter.

Herfra dro vi kanoen ned noen myrdrag i en halv kilometer ned til Breielva.

Dette draget var veldig greit. Det er unnabakke hele turen og nesten ikke vegetasjon. Så dette er veldig fint å dra Ally-kanoen på denne strekningen.

Med kano nedover en stille elv med trær på begge sider.
Breielva bukter seg nedover et våtmarksområde og er en flott liten padleelv. Veldig idyllisk.

Breielva er utrolig fin å padle ned. Den bukter seg gjenom et myrlandskap og er bare 2,5 meter bred på det smaleste. Den er også ganske dyp og stiltflytende. Morsomt å se at du padler ved siden av noen vann som ikke har synlig utløp til elva, men hvor inn og utløp kun går gjennom myra som er i området.

Elva ender ut i Hømmervannet igjen, og vi stoppet på en liten holme der midt i vannet og kokte oss kaffe på primus.

Fra Hømmervannet anbefaler jeg å dra kanoen ned til nedsiden av Mølnfossen igjen. Vi prøvde oss på å padle stykker av dette nå, men elva er for grunn og vi ble flere steder stående og måtte buksere kanoen ned i elva med tau.

Vi måtte dra kanoen ned forbi Mølnfossen. Kanskje like greit.

Nedenfor Mølnfossen er det plankekjøring til du er tilbake ved Fridalbrua og dermed også parkeringsplassen.

Vi brukte 3,5 timer opp på kvelden og sikkert noe av det samme ned, men vi hadde ingen hast og tok det rolig.

Anbefaler turen på det sterkeste til alle som vil ha en fin tur i flott natur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *